Heidi Bunæs-Ness har nylig forsvart sin doktorgradsavhandling med tittel «Effektar av trening i vatn hos vaksne med revmatisk sjukdom og muskel- og skjelettsjukdommar».

Funnene hennes framhever det terapeutiske potensialet ved trening i vann og verdien av likepersonsledet trening i kommunal sammenheng.

Hun konkluderer bl.a. med at på kort sikt (3 måneder) gir bassengtrening med høy intensitet bedre effekt enn middels intensitet, men at det er liten forskjell på lengre sikt (6 måneder).

På Oslo Met sin hjemmeside heter det:

Intervalltrening i vatn er bra for pasientar med revmatisk sjukdom. Gruppebasert intervalltrening med høg intensitet er trygt og fører til auka fysisk form på kort sikt.

Dette kjem fram av den første studien i sitt slag i Noreg. Denne studien gir viktig kunnskap om korleis vi kan gjennomføre trening i vatn som ein del av behandlinga til pasientar med revmatiske sjukdommar, og korleis vi kan gjere det på ein måte som er både effektiv og tilgjengeleg for mange.

Samanlikna med ei kontrollgruppe som trena med moderat intensitet viste undersøkinga at høg intensitet førte til betre kondisjon på kort sikt, men etter seks månader var det ingen forskjell mellom gruppene. Både moderat og høg intensitet førte til at deltakarane blei sterkare i beina og fekk betre livskvalitet.

I Noreg lever over 300 000 personar med revmatisk sjukdom.

Studien blei gjennomført i samarbeid med Norsk revmatikerforbund, som organiserte treninga gjennom dei lokale aktivitetsgruppene sine. Treninga gjekk føre seg i basseng, blei leidd av instruktørar med eiga erfaring med sjukdom, og begge gruppene fekk tilbod om gruppetrening to gonger i veka i tolv veker.

At treninga blei leidd av likemenn og gjennomført i lokalmiljøet, viser at dette kan vere ei berekraftig og tilgjengeleg løysing, i tråd med målet til helsemyndigheitene om desentralisert og brukarsentrert støtte.

Du kan også lese mer bl.a. her: Effects of aquatic exercise in adults with rheumatic and musculoskeletal diseases – Nasjonalt vitenarkiv